FILMANMELDELSE AV "MANNEN SOM ELSKET YNGVE" :
Filmen «Mannen som elsket Yngve» 2008, er basert på romanen med samme tittel av Tore Renberg.
Filmen er produsert av Motlys, med regissør Stian Kristiansen.

«Mannen som elsket Yngve» handler om Jarle, en 17 år gamel gutt i Stavanger. Året er 1989 og som ikke for alle andre er musikken Punk.
Det er ikke lett eller greit å gå på videregående for Jarle, før han plutselig finner seg helt til rette. Han får alt: dame, kompiser, tilogmed så blir han vokalist i sitt eget band, Mattias Rust Band.
Alt er problemfritt og det går bare en vei, inntil Yngve begynner i klassen og Jarles liv blir snudd opp ned.
Uten å helt være klar over hvorfor vil han bare tilbringe tid med Yngve. Noe som fører til å krasje med hverdagen og livet hans. Jarle må bestemme seg iver hvem han vil være, hva han vil og hvem som er viktigst Selvsagt kan det ikke gå uten svik eller problemer.

Jeg tror filmen er laget spesielt for et ungt publikum. Særlig på vår alder og oppover.

Jeg likte filmen godt og syntes den var veldig morsom på en litt komisk måte. Jeg likte den særlig for den var ikke noe vanskelig å følge med i, man forsto godt hva den handlet om og den var underholdene å se på. Den var også til tider spennende selv om at jeg hele tiden hadde en anelse om hva som ville skje.

Jeg vil anbefale alle å se den:)

Anoreksi er sykt!

Jeg så litt rundt på vg da jeg fant en artikkel om anoreksi som jeg syntes var helt syk. http://www.dinside.no/php/art.php?id=349908

Alle friske ungdommer vet hva anoreksia gjør med deg, og hvor forvridd selvbilde du får av det. Du blir hjernevasket og er bare opptatt av å bli tynnere. At jenter i det heletatt vil høre på det "Ana" har å si å la det gå så dypt inn på deg slik som budene og den stoltheten og verdigheten hun gir dem skremmer meg bare. Det viser hvor hjernevaskede de er blitt, om ikke Ana har gjort det så har nok mange av dem drevet seg selv til det av forskjellige grunner.

Jeg skjønner godt at anorektikere kan føle seg utenfor, ingen vil jo få høre at de ser ut som et anoreksiavrak (med mindre det gjør dem stolte) det vil fortsatt ikke gi dem noe tilhørighet. Og det er derfor de finner den tilhørigheten de trenger på "pro-Ana" sider, uansett synes jeg det er helt sykt at de forumene finnes og at jenter sitter å støtter hverandre til å sulte, fordi det er fint og det er slik man bør være.

Når vil de noengang oppnå perfeksjonen sin? Enten når de endelig forstår at de trenger hjelp, aldri eller når de sulter ihjel. For anoreksia er jo ikke noe som tar slutt av seg selv, de vet jo at det ikke er et mål de jobber for å nå. De vil jo alltid bli enda tynnere igjen.

Budene deres skremmte meg! At jenter seriøst kan leve opp til dem. Jenter er jo kjennte for å være selvopptatte, men det viser jo bare hva det kan drive deg til. Jeg håper jeg aldri blir en av de som står foran speilet og tenker
"Jeg tror at jeg er den ondeste, mest verdiløse og ubrukelige personen som har eksistert på denne planeten og jeg er ikke verdig noen andres tid eller oppmerksomhet."

Jeg synes bare synn på hun som hadde kommentert artikkelen "Å være anoretiker er kult og en bra måte å bli tynn på, jeg har blitt mobbet for vekta mi på hele barne skolen og ville bli tynn jeg tok kontakt med andre anoretikere og ble en selv!"